Bredt anbudsperspektiv
Gode anskaffelser starter i fugleperspektiv
Start ut med bredest mulig perspektiv og alle løsningsrom åpne på forskjellige nivåer i prosessen. Sammen med involvering av alle interessenter er dette nøkkelen til suksess med anskaffelser. – Still deg lengst mulig unna før du zoomer inn på oppgaven og lar ingeniørene fullføre.
Det sier førsteamanuensis i systemteknikk Cecilia Haskins ved NTNU.
Haskins har jobbet med systemspesifikasjoner i over 30 år og er hun sertifisert som Expert Systems Engineering Professional (ESEP). Sertifiseringen går til fagfolk med dokumentert, lang praktisk erfaring og utøvet lederskap.
Løsningsrom på flere nivåer
Gode anskaffelsesprosesser handler om å skape gode løsningsrom underveis. Spesifiserer du oppgaven for detaljert eller stramt, risikerer du å begrense mulighetene.
– Vi har flere nivåer i en prosess. På et tidlig nivå må det skapes stort handlingsrom. For eksempel ”E39 over Sognefjorden” fremfor definisjon av en broforbindelse, forklarer Haskins.
Interessenter
Fra fugleperspektiv vil trafikkbehovet over Sognefjorden fremstå langt tydeligere enn fra en båt eller fergeleie. Hvilke løsningsrom som etableres avhenger også av hvem som får være med og se.
”Fravær av viktige røster kan redusere kvaliteten på beslutningene”
– Kvaliteten på anskaffelsesprosessen avhenger av interessentene som blir involvert. Fravær av viktige røster kan redusere kvaliteten. Løsningsrommene kan bli mindre eller feil, sier amanuensisen.
Ulik motivasjon
Politikere kan ha annen motivasjon enn veispesialistene. Plassering av forbindelse over Sognefjorden vil gi en attraktiv kommunikasjonsåre for noen og føre til at andre blir liggende mer i evja. Derfor blir det kamp.
– Politiske prosesser gir ikke nødvendigvis optimale løsninger, slår ingeniøren fast.
– Det betyr imidlertid ikke at vi ikke skal ha politiske prosesser! Men, ikke nødvendigvis når de tekniske løsningene blir spesifisert. Politikerne skal ta de samfunnsmessige valgene og beslutninger, deretter skal ulike spesialister ta seg av den faktiske gjennomføringen av oppdraget.
Kompromisser og endringer
Haskins flyttet til Norge for om lag 20 år siden. Da gikk debatten høyt om ferge eller Hardangerbru.
Nå har brua stått der i 2–3 år, til glede for mange inkludert Haskins når hun skal på hytta. I 2015 dukket planer og behov opp for en ny bru, bare ca. 40 kilometer unna den gamle.
”Ikke lett å evaluere 20 år etter. Smak endrer seg, forutsetninger blir forandret.”
– Kunne man ha sett dette fra fugleperspektiv for 20 år siden? Ville det ha vært bedre å bygge der ny bru nå foreslås, med 40 kilometers kjøretur på hver side for folk som ville over der Hardangerbrua med tilhørende veinett nå er?
– Det er mange typer begrensende faktorer i et prosjekt, mange elementer som spiller inn og kompromisser som må gjøres. Smak endrer seg, media og andre påvirker, forutsetninger blir forandret – og det er ikke nødvendigvis åpenbart hvilke behov vi får i fremtiden, sier Haskins.
Selv er hun hjerteglad for at Hardangerbrua henger akkurat der den gjør.
Ingeniørmat til slutt
Til slutt, etter at perspektivet er snevret inn fra ørnenes rike og til noe mer konkret hvor alle har sagt sitt, mener Haskins bestemt at det er ingeniøren sin tur.
”I stedet for å skrive ”hengebru”, så kan man holde det åpent. Da kan man få ferge, bru, tunell og kanskje til og med spennende nyskapninger.”
– Det er et spennende mellomnivå mellom fugleperspektiv og konkret spesifikasjon av eksempelvis et samband over en fjord. For eksempel kan man spesifisere plassering og invitere interessenter til å foreslå løsninger. I stedet for å skrive ”hengebru”, så kan man holde det åpent. Da kan man få ferge, bru, tunell og kanskje til og med spennende nyskapninger som flytetunnelforslagene vi har sett for Sognefjorden.
Hardangerbrua (foto Roger Pihl)
Viktig i anbudsprosesser
Innta ulike perspektiv – start ut med å gå langt unna, snevre gradvis inn og la til slutt ingeniørene stå for detalj- spesifikasjonene.
Sikre bredt løsningsrom på ulike stadier i prosessen.
Vær oppmerksom på ulike interessenter og faren for at noen kan bli utelatt.
Cecilie Haskins
Cecilia Haskins er fra USA og bor og arbeider i Norge, hvor hun etter eget utsagn “blander det beste fra begge kulturer inn i sitt private og profesjonelle liv”. Som førsteamanuensis ved NTNU forsker hun på innovativ bruk av systemteknikk i sosio-tekniske problemstillinger innen programvareutvikling, bærekraftig utvikling og globale produksjonssystemer. Haskins begynte sin karriere i akademia etter mer enn tretti år i næringslivet. Hennes utdanningsbakgrunn er en BSc i kjemi fra Chestnut Hill College og MBA fra Wharton, University of Pennsylvania, i tillegg til PhD fra NTNU.